Derfor bør det innføres autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer
- Forfatter
- Håkon Lexberg
- Publisert dato
Fagansvarlig Martine Kihle Dalsrud snakket på rapportlanseringen til FO om viktigheten av autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer, og grunnen til at vår organisasjon støtter forslaget. Foto: Håkon Lexberg
Veldig mange yrker krever autorisasjon, men sosionomer og barnevernspedagoger er i dag ikke blant dem. Det er det flere som ønsker å gjøre noe med.
Fellesorganisasjonen (FO) har i en årrekke, faktisk hele 60 år, jobbet for autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer. De mener det vil sikre at menneskene de jobber med, som ofte er i sårbare situasjoner, møter kvalifisert personell og at de får gode og forsvarlige tjenester. I tillegg mener de blant annet at det vil øke anerkjennelsen av selve yrkene.
Sikkerhet, kvalitet og tillit var de tre nøkkelordene som ble brukt av Bente Ohnstad, professor i rettsvitenskap, da hun torsdag presenterte en rapport om autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer.
- Autorisasjon er et bevis på at man har de nødvendige formelle kvalifikasjonene, sier Ohnstad.
I dag er det omtrent 30 yrkesgrupper innen helse som har autorisasjon, som blant annet sykepleiere, leger og kiropraktorer.
At det samme skal gjelde barnevernspedagoger og sosionomer ble sist diskutert på Stortinget i 2018, men det ble aldri noe ut av det. Noe av motstanden har blant annet kommet fra Helse- og omsorgsdepartementet og Bufdir fordi de mener det har vært vanskelig å lovfeste at de to yrkesgruppene skal kreve autorisasjon.
Men med rapporten til Ohnstad skrevet på oppdrag fra FO, mener flere at man er nærmere enn noen gang å få på plass en autorisasjonsordning.
Noe av problemet har vært at de to yrkesgruppene ikke går under Lov om helsepersonell, men Ohnstad foreslår da enkelt og greit å omdøpe loven til å hete Lov om helse- og sosialfaglig personell.
Bente Ohnstad er professor i rettsvitenskap og har skrevet rapporten om autorisering. Hun mener det ikke er tvil om at også barnevernspedagoger og sosionomer må autoriseres. Foto: Håkon Lexberg
Vil styrke rettssikkerheten
For oss i Barn av Rusmisbrukere er det også viktig at autorisasjon for disse to yrkesgruppene kommer på plass, av flere årsaker.
Fagansvarlig Martine Kihle Dalsrud har selv hatt en oppvekst hvor hun ofte var i kontakt med barnevernet. Første gang var hun bare fire år gammel, og da hun var ti flyttet hun i fosterhjem. Kontakten med barnevernet varte frem til hun var 23 år.
- I løpet av mitt liv har jeg møtt flere hjelpere enn jeg kan telle, og de fleste har vært barnevernspedagoger og sosionomer, sier hun i talen sin under lanseringen av rapporten.
Og dette er hun langt fra alene om. Hun viser til at flere av de som er i gruppen vi representerer vokser opp med jevnlig kontakt med disse to yrkesgruppene, og at det derfor er viktig at de har autorisasjon.
- Det vil være trygt å vite at hjelpere vi møter er egnet til jobben, og at det finnes systemer for å bidra til at vi slipper å møte dem som ikke er egnet, sier Martine.
Hun forteller også at du som bruker vil få flere og bedre rettigheter dersom autorisasjon blir innført.
- Jeg skulle gjerne hatt like sterk rettssikkerhet da jeg møtte sosionomer eller barnevernspedagoger, som da jeg var hos legen eller en helsesykepleier. De jobber ofte med noen av de mest sårbare gruppene, og vi mener derfor det er viktig å styrke deres rettssikkerhet på alle måter, sier Martine.
Plikt til å ivareta
Hun mener videre det er litt merkelig at vi i dag har høyere krav til helsepersonell som møter familier, enn det vi har til sosialfaglig personell som skal det samme.
- Ifølge loven har i dag sykepleiere og vernepleiere plikt til å ivareta barn som pårørende, mens sosionomene og barnevernspedagogene ikke har det i lys av sin profesjon. Vår erfaring er at det likevel ofte er de som er utnevnt til å ha ansvar for barna, sier hun og fortsetter:
- Dette tror vi handler om at barnevernspedagoger og sosionomer både har et ønske om og en kompetanse som gjør dem godt egnet til nettopp denne oppgaven. For oss som organisasjon vil en stor bonus ved autorisasjon være at også barnevernspedagoger og sosionomer blir pålagt plikten til å ivareta barn som pårørende. Jo flere som har ansvar for dette, jo større er sannsynligheten for at det gjøres!
Som organisasjon gir vi derfor vår støtte til å innføre autorisasjon av barnevernspedagoger og sosionomer.
Liste med 1 ekspanderende elementer
-
Hei, jeg heter Martine Kihle Dalsrud og jeg jobber som fagansvarlig i brukerorganisasjonen Barn av Rusmisbrukere. Vår organisasjon ble startet for 13 år siden, og gruppen vi jobber med og for, er barn og voksne barn som har eller har hatt foreldre med rusmiddelproblemer.
Gruppen vi representerer er en sammensatt gruppe, som har varierende erfaringer med hjelpeapparatet. På den ene siden har vi gruppen som går gjennom oppveksten med store utfordringer i hjemmet, men som aldri blir oppdaget og heller ikke får hjelp eller støtte. På den andre siden har vi barn og familier som har utstrakt kontakt med hjelpeapparatet. Som meg selv f. eks; vår inntektskilde kom fra sosialkontoret, vi var i kontakt med barnevernet første gang da jeg 4 år, da jeg var 6 flyttet jeg sammen med moren min i rusbehandling, da jeg var 9 flyttet jeg på barnevernsinstitusjon og da jeg var 10 flyttet jeg i fosterhjem. Deretter var jeg i barnevernsystemet frem til jeg var 23. Parallelt, også etter at jeg ble voksen, har jeg vært min mors nærmeste pårørende, og møtt mange av hennes hjelpere i helse – og velferdstjenester.
I løpet av mitt liv har jeg møtt flere hjelpere enn jeg kan telle, og de fleste har vært barnevernspedagoger og sosionomer. Jeg har vært heldig, og har stort sett møtt gode hjelpere. Men jeg skulle ønske at jeg som bruker av systemet hadde hatt like sterk rettssikkerhet når jeg møtte mine hjelpere, som når jeg var hos legen eller helsesykepleier. Sosionomer og barnevernspedagoger jobber ofte med noen av de mest sårbare gruppene vi har i samfunnet, og derfor er det, slik vi ser det, viktig å styrke deres rettssikkerhet på alle måter. Vi tenker at autorisasjon av sosionomer og barnevernspedagoger kan være et viktig bidrag til dette. Det vil være trygt å vite at hjelpere vi møter er egnet til jobben, og at det finnes systemer for å bidra til at vi slipper å møte dem som ikke er egnet.
Som jeg nevnte har vi de barna som lever i det «skjulte» og ikke får hjelp på den ene siden, og de som er «langt inne i» hjelpesystemet, på den andre siden. Midt mellom der, har vi kanskje flesteparten av de barna vi representerer. Det er barn og ungdom som lever i familier der en av foreldrene utvikler et rusproblem. Dette er familier som ofte har hatt lite eller ingen kontakt med hjelpeapparatet, men likevel familier som er sterkt preget av situasjonen de lever i. På et tidspunkt blir utfordringene så store at forelderen finner veien inn i hjelpe- og behandlingssystemet. Det kan være NAV, det kan være kommunale tilbud eller det kan være rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Om vi som er barn som pårørende blir ivaretatt når våre foreldre mottar hjelp, varierer. I dag har helsepersonell jamfør helsepersonelloven plikt til å ivareta mindreårige barn eller søsken når foreldre har psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.
Vi vet at mange barn og unge opplever å bli sett og få hjelp og støtte for første gang i livet, fordi helsepersonell følger plikten sin. Vi vet dessverre også, og at det fremdeles er mange barn som pårørende som ikke får den oppfølgingen de har krav på. I tverrfaglig spesialisert rusbehandling utgjør bsv-utdanningene til sammen like stor andel som sykepleiere. I dag har sykepleierne og vernepleierne ifølge loven, plikt til å ivareta barn som pårørende, mens sosionomene og barnevernspedagogene ikke har det i lys av sin profesjon. Vår erfaring er at det likevel ofte er de som er utnevnt til å være ansvarlige for barna. Dette tror vi handler om at barnevernspedagoger og sosionomer både har et ønske om og en kompetanse som gjør dem godt egnet til nettopp denne oppgaven. For oss som organisasjon vil en stor bonus ved autorisasjon, være at også barnevernspedagoger og sosionomer blir pålagt plikten til å ivareta barn som pårørende. Jo flere som har ansvar for dette, jo større er sannsynligheten for at det gjøres!
Avslutningsvis vil vi gi vår støtte til autorisasjon av barnevernspedagoger og sosionomer. Vår oppfatning er at det vil styrke rettssikkerheten til pasienter og brukere; både voksne og barn som er i direkte kontakt med tjenestene, og barn som pårørende som er i indirekte kontakt, men som likevel kan få livsendrende hjelp.
Takk for meg.
Her står Ole Henrik Kråkenes fra FOs forbundsledelse, Hanne Glemmestad, leder for profesjonsrådet for sosionomene i FO, Mari Holth, seniorrådgiver i Statens helsetilsyn, Bente Ohnstad, professor i rettsvitenskap, fagansvarlig Martine Kihle Dalsrud, Sigrid Lundervold Nesheim fra FO-Studentene og sykehussosionom Siri Nordahl Tveitan. Alle sammen støttet forslaget om autorisering. Foto: Håkon Lexberg