– Mari, det er hysj!

Forfatter
Mari
Publisert dato

Som liten jente var sommeren min favoritt årstid. Fylt med lyse, lange dager med hagefester, strender, ølbokser, spritflasker, slosskamper og god grillmat i hagen.

Mamma våknet før kl 13:00 og pappa tok frem grillen, riflen og øllen. Nå er det sommer! Jeg husker når jeg løp naken igjennom blomsterbedene til mormoren min og satt meg rett i en maurtue, jeg husker da jeg rømte hjemmefra og sov utenfor inngangsdøren hennes og da hun endelig åpnet døren for å pakke meg godt inn i den trygge sengen hennes.

Som barn bodde jeg og mine foreldre i min mormors villa på Nordstrand. Høresidyllisk ut, og det var det også, på utsiden.

Fra så tidlig som jeg kan huske hadde vi en hemmelighet. En hemmelighet som hadde alvorlige konsekvenser om den ble røpet, så alvorlig at noen slemme, stygge mennesker skulle komme å stjele meg og ta meg vekk fra mammaen min! Dette var noe jeg alltid hadde i bakhodet, selv på de fineste sommerdagene.

Hvem skulle vekke mamma og gjemme pilleboksene når hun lå livløst på gulvet? Hvem skulle hindre pappa i å drepe mamma midt på natten når mormor hadde lagt seg? Hvem skulle lage blomsterkrans sammen med mormor?

Tankene holdt meg våken på natten og ukonsentrert på dagen. Alikevel hadde jeg fordeler som ingen andre av barna hadde. Jeg lærte å sminke meg selv og andre i veldig tidlig alder, ble ganske god også. Mamma rikket ikke på et øyebryn da hun lå på gulvet og jeg brukte alle sminkesaker jeg kunne finne for å gjøre henne til en prinsesse. Problemet var når hun skulle opp for å se seg i speilet. Paralgin Forte gjør det vanskelig å våkne, eller bevege seg generelt.

Mine slosstekniker ble også tidlig utviklet. Pappa og hans brødre var de flinkeste til å sloss i verden, og gjett hvem som fikk være lærling. JEG! Det beste jeg visste var å sloss mot de store sterke mennene, ble kastet rundt og herjet med. Ikke like morsomt når slossteknikene gikk utover mamma, og promillen var oversteget 2,4.

Innetider var aldri et problem. De fleste foreldre bekymret seg for når barnet skulle hjem, men mine foreldre foretrakk at jeg ikke var så mye hjemme. Spesielt mamma, da det var vanskelig å være våken og være en ansvarlig voksen etter 15 paralgin forte og en halvliter øl innenbords. Det var jo tross alt tirsdag.

En sommerdag skulle hemmeligheten nesten bli avslørt. Noen ansatte i barnehagen hadde meldt inn en bekymringsmelding til de store, skumle menneskene som ville stjele meg fra mammaen min. Før dette hadde jeg aldri sett mamma gjennomføre en eneste ting, men denne planen skulle bli perfekt gjennomført. Huset ble vasket, blomstene ble satt på bordet og opplæring på hvordan bli kvitt ”store, slemme barnestjelere” startet.

Hvordan bli kvitt ”slemme barnestjelere” for dummies:

  • Hus/leilighet ryddes, det vil si pante flasker, tørke vekk flekker (rødvin, blod, sprit o.l), vaske klær, sy sammen hull i klær, tømme askebegre og bruke luftrenser. ”Slemme barnestjelere liker verken tobakk eller hasj, spesielt ikke innendørs”
  • De voksne lager historier som forklarer visse hendelser, og som barn skal man alltid spille med. Ganske morsomt, egentlig som skuespill eller dokketeater. Foreksempel: Da Mari kom i barnehagen uten sko og uten matpakke. Kan bli til at lille Per, som bor ved siden av stjal både skoene og matpakken til Mari, men dette var allerede tatt opp med Pers foreldre så det er det ingen grunn til å bekymre seg over. Gjerne forklar at Per har som vane å stjele både klær, mat og sekken din.
  • Som barn er det viktig å smile mye, le høyt og gjerne fortelle gjentagelig hvor mye du elsker far og mor.. Gråting eller sinne er ikke lov. ”Slemme barnestjelere liker ikke dette og vil putte deg i en pose å løpe derifra”. Disse reglene er regel nr 1 ellers så den lå som automatikk i mitt lille blonde hodet, da det er litt av en festdemper med et klagete barn.

Selv om barnestjelerne ikke ser så skumle ut som ryktet dems tilsier, så skal de visst være verre enn hekser og trollmenn til sammen. Men vårt fantastiske skuespill lurte dem trill rundt, og hverdagen gikk tilbake til det samme ganske fort. Spesielt smarte kunne de ikke være.

Dette skulle være starten på å jobbe mot de som ville hjelpe meg, ved å stole på de som tenkte mer på seg selv enn noen andre. Om jeg angrer i en alder av 25? Ja.

- Mari 25 år. Tidligere motstander av slemme barnestjelere.

BAR kjenner identiteten på forfatteren.