Dette vet vi om barn som vokser opp med foreldre som ruser seg

Selv om vi ikke kan sette to streker under svaret på hvordan barn og unge som vokser opp i rusbelastede hjem har det, er det likevel en del trekk som går igjen som vi mener er viktig å få fram.

Veldig kort oppsummert er virkeligheten til mange av dem ganske så brutal.

Hverdagen deres er ofte preget av fysisk og psykisk vold, skam, uforutsigbarhet, overgrep og omsorgssvikt.

Mange barn og unge opplever hverdagen hjemme nærmest som en form for fangenskap, noe spesielt mange kjente på under pandemien. Men selv om flere enn vanlig følte seg fanget i eget hjem under pandemien, opplever vi at det er en følelse mange i vår målgruppe allerede kjente mye på fra før.

De frykter også hva som kan skje dersom de forteller noen om hva som egentlig foregår hjemme. Mange opplever derfor å skamme seg over sin egen familie, og går ofte langt for å skjule de faktiske forholdene.

Dette fører igjen til at mange kjenner mye på ensomhet, og at de er veldig alene om problemene sine. Det er også vanlig at barna føler på at det er deres skyld at foreldrene ruser seg. Og bare så det er sagt, det er aldri barnas skyld.

Flere savner også å føle seg sett, og trenger både god tid og trygge voksenpersoner de kan stole på for at de skal klare å åpne seg opp om hvordan de faktisk har det.

Det er også vanlig at barna tar på seg ekstra mye ansvar hjemme hvis foreldrene ofte er rusa. På mange måter blir barna omsorgspersonen for foreldrene sine, selv om det burde være motsatt.

Vi vet også at barn som vokser opp under slike omstendigheter har ekstra store behov for arenaer utenfor hjemmet hvor de kan få en pause fra hverdagen. De trenger et fristed, enten det er på skolen, trening, en fritidsklubb eller hos en venn.

Chat, rapporter og egenerfaring

Noe av grunnen til at vi vet dette er fordi barn og unge forteller oss det gjennom vår anonyme chat. Vi har rutiner på å føre statistikk og ta vare på samtaler vi har hatt, slik at vi kan få et best mulig inntrykk av hva slags situasjoner barn og unge står i.

En stor andel av både ansatte, frivillige og brukerrepresentanter i organisasjonen har også selv vokst opp med rus. Det gjør at vi har personer med egenerfaring i alle aldre og fra en rekke forskjellige steder i landet innad i organisasjonen.

Vi har også vært med på et samarbeid i forbindelse med «Når lyset knapt slipper inn», en større studie basert på samtaler med barn og unge på chatten vår. Denne studien kan du lese i sin helhet her.

Opp gjennom årene har vi også skrevet rapporter i både øst og vest, i tillegg til at vi har møtt og intervjuet en rekke mennesker som har vokst opp med foreldre som ruser seg.

Nettverket vårt består av folk over 16 år som alle har til felles at de har vokst opp med rus. De har også bidratt i form av å dele erfaringer med oss både gjennom ulike møter, samtaler og undersøkelser.

Lyspunktene

Det vi kan si med sikkerhet er at det å vokse opp med rus fører med seg veldig mange negative konsekvenser.

Dette skal vi også komme mer tilbake til.

Men før vi gjør det er det viktig for oss å understreke at ikke alt er negativt, og at det i aller høyeste grad er mulig å klare seg helt fint i livet selv om barndommen ikke var helt optimal.

Vi ser at det å vokse opp i et hjem hvor alt ikke er helt på stell, også kan føre med seg noe positivt.

I vår egenproduserte dokumentar «Den usynlige gutten» hvor vi følger John Harald Falk-Stenseth, forteller han blant annet at det på et tidspunkt i livet hans var viktig for ham å akseptere historien sin og leve med den, framfor å jobbe mot den.

Da han klarte det, sier han blant annet at han var i stand til å bruke det han hadde vært gjennom til noe positivt, nemlig å hjelpe barn som i dag står i en lignende situasjon som han selv gjorde.

Selvstendighet og empati

Vi har også gjort undersøkelser rundt nettopp dette med hvilke positive egenskaper det å vokse opp med rus kan gi deg. Undersøkelsen ble gjort på medlemmene i nettverket vårt, og de hadde mye på hjertet da de fikk dette spørsmålet.

Det å bruke historien sin til å hjelpe andre er noe vi opplever at mange ser på som veldig givende i ettertid, og gir motivasjon til å gjøre det negative om til noe positivt.

«Jeg bærer mine erfaringer som den største kraften i hjertet mitt, og jeg tenker det er min aller største styrke å kunne snu noe så vondt om til gull» var et av svarene vi fikk i undersøkelsen.

Når foreldre er rusa og ikke klarer å ta vare på seg selv eller barna, er det også vanlig at mange tar på seg en slags vaktmester-rolle hvor de får mye ansvar i hjemmet. Dette gjør at de blir både selvstendige og lærer seg mange praktiske oppgaver tidligere enn andre. Evnen til å klare seg selv er noe av det flest svarte at de tok med seg som noe positivt fra oppveksten.

En del sier også at de opplevde å bli oppfattet av andre som litt ekstra empatiske og omsorgsfulle. Noen tenker at det kan ha noe å gjøre med at de ikke opplevde å ha personer i sitt eget liv som ga dem nettopp det.

Flere nevner også egenskaper som at de er mer tilpasningsdyktige, flinke til ikke å dømme andre, at de håndterer stress på en god måte og blir mer oppmerksomme på hvordan andre rundt seg faktisk har det.

Problemer med rus har også en tendens til å gå i generasjoner, men en del opplever at de virkelig ønsker å bryte den rekken. Dermed blir de gjerne ekstra oppmerksomme når de for eksempel får barn selv, ved at de ønsker å gi deres egne barn en så god oppvekst som mulig.

Kan være store mørketall

Vi blir ofte spurt om vi vet hvor mange barn og unge som vokser opp med foreldre som har et rusproblem.

Ifølge en undersøkelse gjort av Folkehelseinstituttet er det opp mot 100.000 barn som har minst én forelder med et rusproblem. Det vil si at det gjelder nesten 1 av 10 barn.

Den rapporten fra Folkehelseinstituttet kan du lese her.

Den samme rapporten anslår at om lag 70.000 barn har foreldre med et moderat til alvorlig rusproblem, og at om lag 30.000 har foreldre med et klart alvorlig rusproblem.

Det er likevel et par problemer med å bruke disse tallene til å si noe veldig sikkert. For det første er denne rapporten fra 2011, noe som betyr at det er behov for oppdaterte tall. Og for det andre, så vet vi at familier som har et rusproblem ofte strekker seg langt for å skjule det. Det betyr at det kan være snakk om store mørketall her.

Og bare for å ha det på det rene, så regner vi alkohol som rus. Vi vet at en del fortsatt tenker på en rusmisbruker som den klassiske rusmisbrukeren som sitter i et mørkt gatehjørne og setter sprøyter. Men faktum er at misbruk av alkohol er det klart mest vanlige problemet. Alkohol er tross alt lovlig i Norge, noe som gjør at mange ofte ikke snakker om problemene knytta til det på samme måte som med andre rusmidler.

I vår undersøkelse svarer nesten 90 prosent at alkohol er et rusmiddel de har opplevd som problematisk.

Mor, far og barnevern

I undersøkelsen fant vi også ut av en rekke andre ting.

Vi opplever blant annet at mange hovedsakelig tenker på rusmisbrukere som menn. Vårt inntrykk, både basert på samtaler på chatten og undersøkelser, er at det ikke er noen store forskjeller på dette området.

I vår undersøkelse svarte ca. 4 av 10 at det var mor som hadde et rusproblem, og 4 av 10 svarte at det var far som hadde et rusproblem.

1 av 4 svarte at begge foreldrene hadde et rusproblem.

Videre svarte omtrent 6 av 10 at barnevernet på en eller annen måte var involvert i oppveksten deres, selv om «bare» 1 av 10 sier at de faktisk ble flyttet hjemmefra.

Vi vet gjennom årevis med samtaler på chatten at veldig mange barn og unge er livredde for å fortelle til noen om hva som foregår hjemme. Ofte er den frykten begrunnet i at de er redde for å bli tatt fra deres egen familie. Dette ser vi altså at ikke er like vanlig som kanskje mange tror selv om barnevernet blir involvert. For å sette det litt i perspektiv gikk barnevernet i 2020 gjennom nesten 57.000 bekymringsmeldinger, samtidig som at det var litt over 9.000 barn som var under barnevernets omsorg.

Du kan høre podkast-episoden hvor vi diskuterer barnevernet ved å trykke her.

Psykisk vold og overgrep

Vi undersøkte også hvilke rusmidler det var vanligst at forelderen var avhengig av eller misbrukte.

Som nevnt tidligere er alkohol (88%) det rusmiddelet klart flest opplever at en eller begge foreldrene hadde et problem med. Dette blir etterfulgt av reseptbelagte legemidler (61%), Amfetamin (32%), Cannabis (26%), Heroin (24%), andre illegale rusmidler (17%) og kokain (10%).

Videre svarer 7 av 10 at forelderen med et rusproblem har eller har hatt en psykisk sykdom i tillegg til rusproblemet.

Vi ville også finne ut hva de som vokste opp med rus ble utsatt for i oppveksten. Da så vi at det var flere ting som mange hadde til felles.

Mer enn 7 av 10 svarer at de opplevde å bli utsatt for psykisk vold i barndommen. Psykisk vold kan for for eksempel være trusler, avvisning, trakassering eller generelt bare noe som kan gi den utsatte følelser som frykt, skam eller ikke føle seg ønsket.

Like mange svarer at de var vitne til enten fysisk eller psykisk vold. Nesten 7 av 10 svarer også at de ble utsatt for mobbing, og omtrent halvparten svarer at de ble utsatt for fysisk vold.

Når det gjelder seksuelle overgrep og incest viser også undersøkelsene oss at det dessverre er ganske normalt å oppleve når man lever i et hjem preget av rus.

Nesten 1 av 10 sier at de ble utsatt for incest, samtidig som at hele 3 av 10 opplyser at de ble utsatt for seksuelle overgrep fra noen utenfor familien i løpet av oppveksten.

Da pandemien brøt ut i mars 2020 opplevde vi også på chatten at overgrep ble et mer vanlig samtaleemne. Det var mer enn en dobling av antall samtaler som handlet om seksuelle overgrep fra 2019 til 2020. Du kan lese mer om pandemiens konsekvenser for barn og unge ved å trykke her.

Unike historier, like følelser

Det å vokse opp med rus har altså en rekke veldig alvorlige konsekvenser for barnet, både på kort og lang sikt. Og det er noe vi må ta på alvor.

Hvis du spør en helt tilfeldig person hva som trengs for å få en god oppvekst, er nok sjansen stor for at du får høre noe av dette:

Forutsigbarhet. Trygghet. Kjærlighet. Skape gode minner. Bli sett.

Bare for å nevne noe.

Deretter kan du spørre den samme personen hvordan dette blir påvirket dersom foreldrene har et rusproblem.

Vår erfaring er at oppveksten da ofte blir preget av det stikk motsatte.

Vi kan på mange måter si at historiene til de som vokser opp med rusa foreldre ofte er helt unike, nettopp fordi det skjer så mye som er uforutsigbart, men at de samtidig ofte kjenner på mange av de samme følelsene.

Vi har hørt historier om at man som to-åring blir tatt med på pub mens pappa drikker seg full. Vi har hørt om barn som gjemmer seg i skapet fordi de er redde for foreldrene sine når de er fulle. Og vi har hørt historier om barn som har opplevd å måtte vaske bort blod fra gulvet etter et slagsmål i familien.

Kort fortalt, vi har hørt det meste.

Og vi vet at slike minner er noe man må leve med for resten av livet.

Så hva hjelper?

Vel, vi vet i alle fall at det er en ting som ofte hjelper. En ting som høres så enkelt ut når man sier det, men som samtidig kan være det vanskeligste i hele verden når man står i det.

Snakk om det.

Uansett om det er med en venn, en lærer, en trener, en helsesykepleier eller et familiemedlem.

Og hvis det er vanskelig, så har vi en chat hvor du kan være helt anonym. I tillegg har vi et nettverk for deg over 16, hvor du kan møte andre mennesker som har opplevd noe av det samme som deg selv.

Kanskje kan det i alle fall være en start.