– Jeg vil hjelpe barn av rusmisbrukere

Personlig grunnlag for engasjement

-Jeg var engasjert og nysgjerrig, jeg kjente at jeg ble så ufattelig sint og lei meg når jeg ble minnet om hva barn lider som følge av foreldres rusbruk. For det er mange som ikke får tilstrekkelig omsorg og i mange tilfeller må ta på seg de voksnes oppgaver og ansvar.

Mia Myllymäki er ikke alene om la seg engasjere. Under TV-aksjonen møter hun Marius Sjølmæling og Elisabeth Nordhus Lied og sammen skal de komme til å være fødselshjelpere for en hel organisasjon. -Jeg jobbet i et annet prosjekt på den tiden, men kjente både Marius og Elisabeth. Hun visste at Marius vokste opp med en mor som var stoffmisbruker og psykisk syk og Elisabeth hadde hatt en far som misbrukte alkohol. -Selv hadde jeg også en personlig historie. Det var en kjærlighetshistorie. Et menneske som kom inn i livet mitt og ble svært viktig for meg.

Veien til organisasjon

Det skal bli fruktbare møter i kjølvannet av TV-aksjonen. Marius Sjømæling har en idè om å starte organisasjon og Mia og Elisabeth vil definitivt bidra. Ideene blir kastet rundt i rommet og det snakkes om innhold. Blant annet: - Hva med å starte en chat, hvor barn av rusmisbrukere skulle kunne sende meldinger anonymt. De skulle få en samtalepartner i BARsnakk. Bli møtt av unge voksne og voksne som får opplæring i å snakke med barn, ungdom om ting som kan være vanskelige.

Her kan Mia gjøre viktig arbeid. Hun har allerede yrkeserfaring som gruppeleder og arbeid med barn og unge av rusmisbrukere.

En organisasjon ser dagens lys

Det går et knapt år og etter mange møter blir ideene i rommet til virkelighet. Den tiende mai 2009 stiftes organisasjonen BAR Barn Av Rusmisbruker av Marius Sjømæling. BAR er en organisasjon som skal arbeide for å ivareta barneperspektivet med bakgrunn i representantenes erfaringer som barn av foreldre med rusmisbruk, synliggjøre mennesket og barnet bak rusmisbrukerfasaden og de ressursene og mulighetene som ligger der, styrke barn av rusmisbrukere sine rettigheter, synliggjøre barn av rusmisbrukere som en ressurs, jobbe imot endringer i lovverket som gjør rusmidler mer tilgjengelig.

Mia begynner å jobbe for BAR

Da Mia tiltrådte i BAR for å fylle rollen som Fag- og prosjektansvarlig, tok hun permisjon fra stillingen som hun hadde hos Barn og Unge. I tiden som følger har Mia ansvaret for skolering, BARsnakk, kontakten med de frivillige chatvertene og oppfølging av det faglige i BARsnakk.

Hun har ansvar for å opprette et lavterskeltilbud hvor barn, ungdom og voksne barn av kan snakke med andre som har opplevd noe av det samme som man selv opplever eller har opplevd. -Tanken var at det skulle være et «lufterør», men også en likemanns veiledning og rådgivningstjeneste. Jeg har hatt mange fine samtaler som har ført til hjelp. Når barn av rusmisbrukere logget inn på chatten skulle de bli koblet opp mot en chat-vert og kunne snakke i et privat chatrom. Innringeren skulle kunne se bilde av den han, eller hun snakker med i vinduet som åpner seg.

BAR har mange tilbud

Når jeg snakker med Mia Myllymäki har hun nylig deltatt på samling i BARnettverket, som er navnet på BARs nettverk av ungdom og voksne med egen erfaring i det å vokse opp i en familie der rusbruken hos de voksne er opplevd, som en belastning for det enkelte barn av.

Det var rundt 30 barn av rusmisbrukere som var samlet for å dele erfaringer og tilegne seg kunnskap som de kan benytte som erfaringskonsulenter for BAR. -Av og til kommer tårene, forteller Mia. Det er umulig å ikke bli beveget av historiene som fortelles. Mange forteller om vonde og vanskelige hendelser som følge av foreldres rusproblematikk.

- Medavhengighet er et spørsmål som opptar meg. For hva er kjærlighet og hva er medavhengighet? Hun definerer medavhengighet som at pårørende, for eksempel, tilpasser seg alkoholikerens drikkemønster og legger opp hverdagen så den passer rusmisbrukerens mønster. -Ofte har de som lever sammen med en rusmisbrukere det vanskelig. Det finnes mange eksempler på at barn setter seg selv til side. Mange unnlater å invitere andre hjem og sier nei til sosial aktivitet for å være hjemme å passe på rusede foreldre.

Mia har gjennom sin seksten år lange yrkeshistorie i BAR deltatt på alle tilbud i BARsammenheng, også de hun ikke selv har ansvaret for. I denne tiden har hun møtt mange ulike mennesker og sett hvor fint det er med arenaer hvor pårørende kan dele og føle seg forstått av andre med lignende erfaringer.

- Det er så fint å se hvordan mange vokser i felleskapet med andre. Jeg kan nesten ikke få sagt sterkt nok hvor verdifull gjensidigheten i de profesjonelle og de personlige møtene er for meg. Da føler hun stolthet over den organisasjonen hun har bidratt til å skape.

- Jeg har sett organisasjonen vokse fra en idè og jeg er fortsatt nysgjerrig på hvordan organisasjonen kan utvikle seg. Vi som jobber i BAR er flinke til å undre oss sammen og ingen av oss er redd for å ha høye ambisjoner på barn av rusmisbrukeres vegne.

Hverdagsmirakler

I dag har Mia en halv stilling med rådgiveransvar i BAR på fag og aktivitet. Hun pendler mellom Oslo og Gøteborg, hvor hun bor sammen med den fem år gamle datteren sin, Kajsa. Mia liker hverdagsmirakler.

- Datteren min bidrar med mange av dem, menneskelige møter likeså. Det er rett og slett en «blessing» for meg å erfare hvor unike og fantastiske mennesker er. Ofte er det de små, enkle tingene som gir livet mening og fører til noe større en oss selv. Som, for eksempel, det helt spesielle møtet etter TV-aksjonen i 2008.

Tekst: Heidi C.Bakken