Ikke kødd med alkoholpolitikken!

De usynlige barna blir vi ofte betegnet som. Vi som snakkes om, men ingen snakker med. Vi som har lært at vår opplevelse av alkohol og rusmisbruk er noe som skal ties ned. Dette vil vi nå gjøre noe med. Vi er anslagsvis 90.000 barn som har en eller to foreldre med et alkoholproblem. Mange av oss opplever en barndom som er preget av utrygghet hvor vi blir frarøvet muligheten til å være et normalt barn. «Er mamma full når jeg kommer hjem fra skolen? Er hun sint? Lei seg? Hvordan kan jeg skjule pappas alkoholånde på foreldresamtalen? Har pappa brukt opp lønna på sprit? Har vi mat? Kan jeg dra på kino og overlate mamma til seg selv?» Dette er bekymringer mange barn har.

En forskningsgjennomgangFolkehelseinstituttet gjorde i 2011 viste at barn som vokser opp med foreldre som misbruker alkohol har omtrent dobbelt så høy risiko for å oppleve omsorgssvikt og utvikle psykiske lidelser i barne- og ungdomsårene, eller selv få et alkoholproblem. Dette er ikke lønnsomt for Norge. Og problemene trenger ikke gå over når vi trer inn i de voksnes rekker. En slik barndom setter spor og man slutter aldri å være barn av sine foreldre. Flere av våre medlemmer har måttet få psykiatrisk hjelp i voksen alder, eller sykmelde seg i perioder på grunn av belastningene det er å være pårørende til en rusmisbruker. Forskning viser at dette går ut over alle aspekter i livet: utdanning, jobb, relasjoner og egen helse.

Til tross for at vi har oddsene imot oss, er vi som har engasjert oss i Organisasjonen Barn av Rusmisbrukere (BAR) opptatt av at vi må bruke de ressursene og de erfaringene vi har til å spille en aktiv rolle i samfunnet. Det gjør vi ikke bare ved at vi ser de usynlige barna, og gir dem et tilbud om forståelse, samtale, respekt og tillit. I kraft av den erfaringskompetansen vi sitter på, ser vi det også som vår oppgave å gi barn av rusmisbrukere en stemme i samfunnsdebatten. Når vi står foran et stortingsvalg hvor flere av partiene ønsker å gjøre alkohol mer tilgjengelig, er vi nødt til å heve røsten. BAR er partipolitisk uavhengig, men er opptatt av å verne om den alkoholpolitikken vi har. Det gjør vi fordi vi vet at økt tilgjengelighet fører til økt konsum, som igjen rammer uskyldige tredjeparter, slike som de usynlige barna.

Når vi nå advarer mot en liberalisering, støtter vi oss ikke bare til anerkjent forskning som fastslår at det er en sterk statistisk sammenheng mellom hvor streng et lands alkoholpolitikk er og forbruket. Vi vet også at tilgjengelighet har hatt betydning for hvor mye og når våre foreldre drakk. Nå som de fleste er tilbake fra en forhåpentligvis fin ferie, kan vi fortelle om noen av feriene til oss i BAR. De var ikke alltid like hyggelige. På sydenturer hvor alkoholen var både billig, veldig tilgjengelig og det var akseptert at alkohol var en del av kosen, gikk det raskt over styr. Enkelte av oss forteller at det var på en slik ferietur de oppdaget at faren eller moren deres var i ferd med å utvikle et alkoholproblem.

Noen av oss er så heldige at de har fått oppleve at foreldrene har blitt tørrlagt. Andre har vitnet mer eller mindre helhjertede forsøk. Vi vet hvor viktig det har vært for våre foreldre i en slik fase å unngå steder hvor det selges alkohol. Økt tilgjengelighet gjør det enda vanskeligere å slutte.

Frp er det partiet som vil gå lengst i å liberalisere alkoholpolitikken. De vil redusere avgiftene, tillate reklame og avvikle Vinmonopolet. Venstre vil ha vinsalg i butikkene og la det være opp til kommunene om de vil ha tidsbegrensninger på salg og skjenking av alkohol. Høyre vil overlate spørsmålet om skjenketider til kommunene, samt at vinsalg skal være tillatt i butikkene i kommuner som ikke har pol, og åpner for å tillate ølsalg frem til kl. 22. Tre av fire borgerlige partier åpner altså for at det skal bli tillatt å selge vin i butikken. Blir det et regjeringsskifte til høsten, kan dette bli en realitet. Utsalgsstedene kan øke fra 281 til rundt 4000. Åpningstidene vil bli 2-3 timer lengre enn på Vinmonopolet. Vi er overbevist om at foreldrene våre hadde drukket enda mer om de kunne kjøpe vin på butikken. Ikke bare fordi det var det de foretrakk å drikke, men også fordi det er mer sosialt akseptabelt å kjøpe en kartong med vin enn stadige nye bokser med øl på nærbutikken.

Vi tror ikke at forslagene om vinsalg i butikken fører til at vi får en nasjon av fyllefanter. Men vi tror det fører til at flere av de som står i fare for å utvikle et alkoholproblem, faktisk gjør det. Vi tror at det fører til at de som har et alkoholproblem vil drikke enda mer, og at det gjør det vanskeligere for de som ønsker å kutte ut drikkingen. Vi vet at det vil føre til flere unødvendige lidelser hos barn og ungdom og gi flere varige sår.

All den tid alkoholbruk rammer uskyldige tredjeparter, kan aldri den personlige friheten være et sterkt nok argument for å en mer liberal alkoholpolitikk. Et barn av en rusmisbruker vil aldri få den personlige friheten partiene går til valg på, uansett hvor fint ordene personlig og frihet klinger i ørene til politiske PR-rådgivere. Vi ber velgere og politikere tenke seg godt om. Er det så viktig for meg å få kjøpe vin i butikken, eller øl til klokka ti, at jeg lever godt med at flere barn rammes av foreldrenes alkoholmisbruk?

Godt valg!

Skrevet av Elisabeth Johnsen Gjetøy og Kirsti Seljenes i BAR Trondheim