Maria fant oss for over ti år siden: – Det endra livet mitt

2022 er frivillighetens år, hvor målet blant annet er å synliggjøre og aktualisere frivilligheten, samt øke kunnskapen om hva det vil si å være frivillig.

Derfor ønsker vi å vise fram noen av våre flotte frivillige. Både hvem de er, hva som driver dem, og hva slags tanker de gjør seg rundt det å være frivillig.

Vi har allerede skrevet om Hans-Christian, Renate og duoen Jannike og Anette.

Denne gangen er det Maria Eikenes Jerstad sin tur.

– Uten andre, så er man ingen

I dag er hun 31 år, gift, har tre egne barn og bor i Sarpsborg. Til daglig jobber hun som prosjektleder i Blå Kors, samtidig som at hun har vært med på å starte Røverprosjektet.

Hun har også hatt ulike roller for organisasjonen vår nærmest helt siden starten. Vi må faktisk helt tilbake til 2010 for å finne ut når reisen hennes startet hos oss.

– Jeg husker veldig godt første gang jeg var på en nettverkssamling. Det var en lettelse å ikke føle meg ensom lenger. Jeg tenkte lenge at det var jeg som var rar, og at jeg var alene om å ha det sånn som jeg hadde det. Her har jeg følt tilhørighet, og det har vært fint å se seg selv i andre, For uten andre, så er man ingen. Med en gang vi er sammen er det som at det blir et magisk rom. Vi kan snakke sammen og jeg tar av meg masken, sier Maria.

Videre påpeker hun at hun hadde en lang vei å gå for å akseptere den hun var og alt hun hadde opplevd.

– Jeg klarte å stå i den kampen mye takket være denne organisasjonen. Det kom til et punkt hvor det å være offer for min egen fortid ble et valg. Det endra livet mitt, sier hun.

Føler et ansvar

Siden den gang har hun stilt opp frivillig for oss i en rekke ulike sammenhenger.

Hun har blant annet holdt pasientundervisninger, stått på stand, vært erfaringskonsulent og brukerrepresentant, sittet i brukerråd og holdt forelesninger for erfaringsskolen både i Oslo og i Sarpsborg.

– Jeg prøver generelt å være en god ambassadør, så jeg prøver egentlig alltid å spre budskapet uansett hvem jeg snakker med. Jeg snakker alltid opp brukermedvirkning og at vi må tenke mer på hele familiene, sier Maria.

– Hvor kommer motivasjonen til å gjøre alt dette fra?

– For meg handla det om å gi noe tilbake, og fordi jeg brenner for dette. Det er ikke tvil om at forebyggende arbeid for barn og unge er det jeg brenner mest for, så da kan jeg ikke tenke meg noe bedre enn å hjelpe til med dette, sier hun og legger til:

– Det å få jobbe kunnskapsbasert med egenerfaring, og samtidig sette det i sammenheng med systemet... det er så viktig! Jeg føler nesten at jeg har en plikt og et ansvar, fordi jeg sitter med kunnskapen samtidig som at jeg forstår systemet. Så jeg tenker at jeg ikke kan la være å engasjere meg.

Dette drømmer hun om

Maria unner ikke andre barn og unge å føle seg så ensomme som det hun selv gjorde. Hun opplever derfor at hun i noen situasjoner også kan kjenne på en del frustrasjon.

– Det er et sinne inni meg også hver gang jeg hører om et system som ikke forstår hva barna trenger. Vi mister alt for mange barn og unge i utenforskap hele tiden, sier hun.

Derfor har hun noen drømmer om hva som kan endre seg i fremtiden for å gjøre situasjonen bedre.

– Jeg håper vi får øynene mer opp for å bruke frivillige og ideelle organisasjoner i arbeidet med barn og unge inn i tjenestene. Og det samme gjelder i det forebyggende arbeidet. Det er så mange symbolske former for medvirkning, og det stopper ofte når det kommer til kjernegruppa som skal dele ut midler og ta avgjørelser.

– Så jeg håper flere får øynene opp for det, og at vi får en satsing på at de unge også kan drive med medvirkning, avslutter Maria.