Martine og Turid møttes på en helt spesiell måte - nå har de skrevet bok sammen

Da Martine var seks år gammel flyttet hun sammen med moren sin inn på Tyrili i Oslo, som tilbyr behandling av voksne som har en rusavhengighet.

Turid på sin side var utdannet barnevernspedagog, og jobbet som leder ved familieenheten på Tyrili. De hadde blant annet et eget familetun, hvor de hadde egne plasser for de som hadde med seg barn i behandlingen.

Det var også her de møttes første gang for snart 30 år siden, noe de har fine minner av begge to.

– Martine var et barn det var veldig lett å like. Jeg husker godt en gang jeg møtte henne i gangen, og hun hadde fått ny kjole som hun stolt ville vise fram. Alle vi som jobbet der var veldig glad i Martine, sier Turid.

– Noe av det spesielle med å vokse opp på en institusjon er at man har mange voksne rundt seg. Så for meg symboliserte Turid en gruppe med trygge voksne, sier Martine.

Den tilfeldige gjenforeningen

Martine bodde sammen med moren sin på Tyrili i omtrent tre år. Dermed sa hun farvel til Turid like før årtusenskiftet.

Siden hadde de ikke kontakt med hverandre på omtrent 17 år, før veiene deres tilfeldigvis krysset hverandre igjen.

– Jeg holdt på med et doktorgradsprosjekt, og sendte da en mail til Barn av Rusmisbrukere fordi jeg trengte en person til å være med på det.

– Og tilfeldigvis var det Martine som dukket opp der. Jeg kjente henne igjen med en gang og ble veldig rørt, legger Turid entusiastisk til.

– Og jeg sa ja til å være med på dette før jeg visste at det var Turid sitt prosjekt, så det hele var virkelig veldig tilfeldig, sier Martine.

Og møtene de hadde da de jobbet med prosjektet, foregikk til og med på et sted man kan si at de kjente ganske så godt til.

– Vi hadde møtene på Tyrili på Kampen, som altså var hjemmet mitt i tre år. Det var veldig rart å se inn der vi satt og spiste middag, og ikke minst å se igjen rommet mitt, sier hun.

Boka som manglet

Underveis i samarbeidet med doktorgradsprosjektet til Turid begynte de også å diskutere andre ting.

Noe de begge ble enige om var at det manglet en del kunnskap om foreldre med rusproblemer, og hvordan man kunne se familien som en enhet.

– Så på et tidspunkt spurte jeg vel bare rett ut om vi ikke skulle skrive en bok. Og da sa Martine nesten med en gang at det var noe vi kunne gjøre, sier Turid.

– Så det var ikke mer spennende enn det, legger Martine til og ler.

Og nå, tre år senere er boka blitt en realitet.

Den har fått tittelen Når foreldre ruser seg og er på over 200 sider.

Lang reise

En rekke tilfeldigheter har dermed ført til at boka deres blir lansert den 13. januar.

– Hva hadde dere sagt hvis noen hadde kommet til dere da dere møttes på Tyrili i 1996 og fortalt at dere to en dag kom til å skrive en bok sammen?

– Da hadde jeg ledd høyt, og sagt at jeg aldri skal skrive en bok, sier Turid.

– En 6-åring kunne sikkert sagt at det hadde vært gøy. Men jeg må jo si at det har vært en lang reise for meg. For det første at jeg i det hele tatt turte å våre åpen om min egen historie, og at jeg på et tidspunkt innså at det var viktig kunnskap som kunne brukes til noe. Det ble en viktig erkjennelse for meg. Vi skriver riktignok ikke konkret om personlige erfaringer i boka, men det har hele tiden vært med som et bakteppe, sier Martine og legger til:

– Men jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle skrive en bok som handlet om dette, hverken da jeg var seks år eller da jeg ble eldre.

Målet med boka

Kort oppsummert er Når foreldre ruser seg en lærebok med et helhetsperspektiv som skal ta for seg rusmiddelproblemer hos foreldre, hvordan det påvirker både foreldre, barna og familien. I tillegg skal boka si noe om hvordan hjelpere kan forstå og møte både foreldrene og barna best mulig.

– Den skal gi noe til alle som på en eller annen måte er involvert med foreldre som sliter med rus eller barna deres, sier Martine.

– Rusproblemer er ofte et lite kapittel i bøker, men det er lite som går i dybden, sier Turid.

– Hva håper dere å oppnå med denne boka?

– Dette er et tema som mange er usikre på, og da ender ma ofte opp med å ikke gjøre noe. Vi håper derfor at boka kan bidra til at flere skal bli tryggere, og få mer kunnskap i møte med disse familiene, sier Martine.

– Målet er at flere barn skal bli sett og ivaretatt på en måte som gjør at man så langt det er mulig kan samarbeide best mulig med både foreldre og barna, sier Turid.

– Så man kan vel si at det er viktigere for dere at denne boka skaper en endring enn at dere får terningkast 6 i VG?

– Definitivt, sier Martine og ler.

Les mer om boka og bestill den her.