"Mista en følger, men fant meg sjæl?" - Refleksjoner rundt åpenhet og psykisk helse
- Forfatter
- Mia Tåsåsen
- Publisert dato
Tirsdag 10. oktober var det verdensdagen for psykisk helse. Årets tema handler om at vi skal kunne tørre å være åpen om hvordan vi har det på de ulike møteplassene i livet, og likevel være trygg på at vi blir møtt med forståelse og aksept.
Denne uken har Marius deltatt i en sofasamtale på et seminar i regi av ADHD Norge, hvor det store samtaleemnet er nettopp åpenhet, men med fokus på den nye åpenheten, den vi blir eksponert for gjennom såkalte diagnoseinfluensere i sosiale medier. Resulterer denne åpenheten i mer fokus på psykisk helse, eller blir folks helse dårligere av å bli eksponert for selvutnevnte ADHD-coacher og traumeeksperter på TikTok?
Hvem er premissleverandørene i dagens offentlighet?
Espen Gade Rolland, leder i Norsk Sykepleierforbunds Faggruppe innen psykisk helse og rus, leder praten og stiller nettopp dette spørsmålet. Hvem er det som får plass i mediene nå og er det disse som setter dagsorden knyttet til åpenhet og psykisk helse?
I sofaen sammen med Marius finner vi lege og journalist Charlotte Lunde og førsteamanuensis i sosialantropologi Kristian Bjørkdahl. Sistnevnte forteller at det er flere premissleverandører nå enn før, og at skillet mellom hva som kommer fra profesjonelle aktører og fra vanlige folk, ikke lenger er like tydelig. Vi har rett og slett fått et mer mangfoldig felt av aktører som uttaler seg om psykisk helse.
Diagnoseinfluenser er et begrep som blir brukt om de med mange følgere i sosiale medier, som deler åpent om sin psykiske helse.
- Mye av utviklingen på psykisk helse-feltet gjennom de siste 20 årene, har jo vært medvirkning. Og med medvirkningen så får man flere ansikter, mer åpenhet, flere historier, og det er bra. Det man ikke snakker så mye om, er at det å være åpen og dele raust, prøve å sette agenda, prøve å sette premisser gjennom å fortelle egen historie, gir potensielt enormt mye makt. Du får en makt av det, du blir litt uangripelig, sier Marius.
- Og hvis vi fortsetter å la det være sånn, så lar vi det også oppstå tilfeldige misforståelser hos dem som søker svar. For de som sitter og scroller på TikTok, som får opp ADHD-coacher og traumeeksperter i feeden, de søker etter svar. De tenker kanskje at fastlegen er vanskelig å snakke med, og at de ikke skjønner hva som står på Helsenorge, men de skjønner hva coachen på TikTok sier. Mange av disse er sårbare, unge mennesker, og vi er nødt til å snakke om hva vi, som profesjonelle aktører, kan tilby denne gruppa som ikke er så tungt. Kan vi tilby enkle måter å finne svar på disse spørsmålene? Det er viktig at det finnes motstemmer til kilder, som man kan vise til, sier Marius.
En klar utfordring er at enkelte medier er forbudt for en del bedrifter, fagforeninger, fagfolk og helseforetak, som gjør at de ikke har mulighet til å være til stede og faktasjekke det diagnoseinfluenserne serverer ungdommen i feed.
Marius avslutter med at han mener vi mangler en god kobling mellom den voksne og den unge offentligheten, og at han selv kan være med på å være premissleverandør i voksenverdenen, men at han håper vi kan finne noen som kan være tydelig leverandør i møte med barn og unge, som har kredibiliteten som barn og unge tror på, så vi kan føle oss sikrere på at informasjonen de får er trygg og troverdig.
- Vi må ha aktive utekontakter som er tilstede på de sosiale mediene.
Kanskje du vil se seminaret i sin helhet?