Når rus ikke lenger er en privatsak

De lærer tidlig å lese stemninger og varselsignaler, lenge før de lærer å lese bøker. For mange barn som vokser opp med rus i hjemmet, handler hverdagen om å være på vakt hele tiden.

Barn bærer ofte mer enn vi ser

I Norge anslås det at over 200 000 barn vokser opp med en forelder med et problematisk rusbruk. Noen har foreldre som drikker, andre lever tett på illegale rusmidler eller bruker legemidler langt over anbefalt bruk.

Felles for mange av barna er en konstant uro. De lærer å tilpasse seg voksne som er uforutsigbare.

De tar ansvar de aldri skulle hatt – og det preger dem langt utover barndommen.

Tausheten beskytter ingen

Ofte snakker vi om rus som en privatsak. Men når rus preger en families hverdag, handler det ikke lenger bare om den som ruser seg. Det rammer de rundt – og barna rammes hardest.

Likevel er det mange som vegrer seg for å si noe. «Jeg vil ikke blande meg», tenker man kanskje.

Men virkeligheten er at barn som vokser opp med rus ofte blir stående alene – nettopp fordi ingen spør. Når ingen tar ansvar, blir det barnet som sitter igjen med hele belastningen.

Å spørre kan gjøre en forskjell

Det handler ikke om å peke finger. Det handler om å se barna, og tørre å spørre: Er det trygt hjemme? Vil du snakke med noen?

Du trenger ikke være ekspert for å gjøre en forskjell. Du trenger ikke ha alle svarene. Det viktigste er at du er en trygg voksen som tør å bry deg. Noen som ser, spør og lytter.

Barn som vokser opp med rus finnes overalt – men ofte i det stille. Vi jobber for at ingen barn skal måtte bære alt alene. For å få det til, trenger vi at flere tør å snakke om det.

Del gjerne denne saken videre. Kanskje noen i ditt nettverk trenger en påminnelse om å løfte blikket.