Pandemiens konsekvenser for barn og unge: - Vinglasset ble flytta fra helga til hele uka

- Jeg husker spesielt godt en samtale jeg hadde med en gutt som hadde det så kjipt hjemme at han heller sov i garasjen, sier teamkoordinator Madelen Endresen.

Helt siden mars 2020 har vi samlet på både statistikk og erfaringer om hvordan barn og unge har hatt det i løpet av pandemiens levetid.

At det har hatt store konsekvenser, og spesielt for de som allerede hadde det litt kjipt, virker det å være liten tvil om.

- Vi fikk umiddelbare reaksjoner allerede i løpet av de første månedene, sier Madelen og fortsetter:

- Starten var preget av frykt og usikkerhet. For mange av dem med foreldre som rusa seg eller hadde problemer hjemme var det skummelt, men det var også en frykt for selve viruset.

Mange av dem opplevde også at det var færre enn vanlig å snakke med.

For hva skjer egentlig når mange av pusterommene i hverdagen forsvinner? Hva skjer når du plutselig ikke har en skole eller fotballtrening å gå til for å få et avbrekk fra problemene på hjemmebane? Eller når du ikke har en lærer, en venn eller en helsesykepleier å prate med?

Gutten som valgte å sove i garasjen er nok ikke alene om å ha følt seg fanget i eget hjem i løpet av de siste årene.

Viktigheten av skole og fritid

Mange barn og unge som lever i en kaotisk hverdag på grunn av foreldrenes rusbruk har ofte ekstra behov for et annet sted å være og noe å drive med som foregår utenfor hjemmet.

Men da deler av dette ble tatt bort med stengte skoler og fritidstilbud, måtte de finne på noe nytt. Men hvor mye nytt finnes det egentlig når man først og fremst ble bedt om å holde seg hjemme?

«Jeg skulle ønske jeg ikke ble fratatt de tingene som får det til å gå rundt hjemme» skrev en bruker til oss på chatten.

Skolehverdag er et tema som har gått igjen i veldig mange av samtalene vi har hatt, ettersom skolen i flere omganger vekslet mellom å være fysisk og digital.

For mange barn og unge er skolen et sted hvor du kan koble av, og som gir livet noe forutsigbart og trygt.

- For mange var det veldig viktig å kunne gå på skolen, sier Madelen.

Samtidig forteller hun at enkelte opplevde noen positive sider med å være mer hjemme også, blant annet ved å slippe fysisk mobbing på skolen eller ved at de hadde litt mer kontroll på hva som foregikk hjemme.

Endret drikkemønster og mer synlig rusbruk

I løpet av tiden med pandemi har vi lansert to rapporter.

En som tok for seg de første tre månedene. Den kan du lese her.

Den andre rapporten vår finner du her, og den tar for seg hele det første året.

Flesteparten av dem som skriver til oss på chatten er barn og unge i alderen 13-23 år, og basert på rapporten kan vi si at foreldres rusbruk påvirket dem i større grad enn før pandemien.

- Ikke nødvendigvis fordi foreldrene rusa seg mer enn vanlig, men mange sa at de var mer vitne til rusbruken deres, sier Madelen.

I tillegg forteller hun at drikkemønsteret til foreldrene endret seg noe.

- Man kunne plutselig ta seg et glass vin på hjemmekontoret istedenfor å vente til kvelden, og hverdagen ble uforutsigbar. Nå hadde foreldrene egentlig mulighet til å ruse seg hele dagen fordi de var hjemme.

Vold, overgrep og ensomhet

En annen ting som endret seg noe var at det ble mer snakk om hverdagslige ting på chatten enn før.

Alt fra dagens middagsplaner til favorittserier.

- Det kan kanskje vise at det var litt mer ensomhet enn før, sier Madelen.

I tillegg forteller hun at det var store utfordringer for mange med hjemmeskole. Mange ble veldig distrahert av det som skjedde hjemme, og flere hadde ikke det tekniske utstyret de trengte.

Noe annet rapporten får fram handler om vold i hjemmet.

Statistikken tilsier ikke nødvendigvis at det var noe særlig flere samtaler som handlet om vold, men de som allerede opplevde det sa at det nå skjedde enda oftere enn tidligere.

- Det gikk altså hardere ut over dem som allerede ble utsatt for det, sier Madelen.

Når det gjelder seksuelle overgrep viser tallene fra rapporten at det har vært en solid økning.

Sammenlignet med året før pandemien har antall samtaler om seksuelle overgrep mer enn doblet seg. Det gikk fra 39 samtaler i 2019 til 81 samtaler i 2020, altså året hvor pandemien inntraff.

Tanker om fremtiden

Samtidig som at det er viktig å formidle de alvorlige konsekvensene pandemien har hatt for mange barn og unge, kan det også være vel så viktig å se framover.

Hva hvis det kommer en ny pandemi, eller at vi må stenge ned samfunnet igjen? Hva har vi lært, og hva bør vi gjøre annerledes?

Madelen har i alle fall gjort seg noen tanker om nettopp det.

- Skolehelsetjenesten må defineres som en samfunnskritisk oppgave, og dermed sikre bemanning i krisesituasjoner.

- Man har ikke akkurat mindre behov for noen å snakke med når en krise inntreffer, fortsetter hun.

I tillegg mener hun at lavterskeltilbud i regi av frivillige organisasjoner også må defineres som samfunnskritiske.

- Vi ser at det har vært mye trykk på disse tilbudene under pandemien, og det sier oss at mange har behov for noen å snakke med.

Videre mener hun at avlastningstilbud og samvær må opprettholdes eller gjennomføres, også inne på institusjoner og avdelinger.

- Barn må få lov til å se foreldrene sine selv om de er i rusbehandling, sier hun.

Til slutt mener hun at BUP, altså barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk som hjelper barn og unge under 18 år med psykisk helse, må opprustes.

- De må ha kapasitet til å ta imot barna som trenger hjelp. Køene har vært for lange, og barn som trenger hjelp skal ikke måtte vente i flere måneder på hjelp, sier hun bestemt.

Frivilliges erfaringer

Tre av dem som har sittet på chatten gjennom store deler av pandemien for å snakke med barn og unge, forteller også at de har merket seg en del endringer.

Victoria, Hans-Christian og John har alle til felles at de er frivillige på chatten, og de har noen tanker om hva som har gjort mest inntrykk på dem i løpet av tiden på chatten under pandemien.

- For meg er det at barn og unge har hatt mye hjemmeskole med rusa foreldre rundt seg, og at de ikke har hatt skolen som et fristed. Derfor har de trengt oss mye mer, sier Victoria.

- En ting er at de ikke kom seg på skolen, men foreldrene kom seg heller ikke på jobb. Så de er på en måte fanga, og det har gjort inntrykk, sier Hans-Christian.

- Samtaler om vold og overgrep gjør inntrykk, spesielt når det er mange av dem. Jeg husker jeg hadde en samtale med en ungdom som sa at faren hadde begynt å drikke i 12-tida på dagen, sier John og fortsetter:

- Men likevel prøver de å finne noen pusterom. Jeg husker ei som spilte FIFA og hata Liverpool, så hun banka Liverpool 10-0 for å få ut aggresjonen. Hun tok også med seg telefonen ut for å gå en tur samtidig som hun snakka med meg. Så det var litt godt å se at ikke alt har vært mørkt og.

Det store spørsmålet

Noe flere ofte lurer på er hva barna som står i disse vanskelige situasjonene kunne gjort for å gjøre tingenes tilstand litt bedre.

Et råd som ofte går igjen da er at man må fortelle det til noen. Man må snakke om det.

Likevel er nettopp det å skulle fortelle noen om situasjonen man står i noe som kan være ekstremt vanskelig.

Så hvorfor sier ikke disse barna ifra til noen om hvordan de egentlig har det?

- Jeg tror det handler mye om at foreldrene er det kjæreste de har. Mange er redde for barnevernet og at noen skal komme og ta de fra dem, sier Victoria.

- Jeg hører også flere som sier at foreldrene sier ifra om at dette og dette skjer hvis de skulle finne på å si det til noen, legger John til.

- Jeg har noen tanker om det. Det er jo en trygghet. Det er noen de kjenner. Det er mange som heller vil være i det de kjenner, selv om det er forferdelig. Det er en rutine som ikke blir rokka ved. Det å bli henta ut i det ukjente kan faktisk være skumlere enn at mamma og pappa slår, sier Hans-Christian.

Bekymret for langtidsvirkninger

Både de frivillige som sitter på chatten og noen av hovedfunnene i rapporten forteller at rusbruken under pandemien ofte ble utvidet fra helgen til resten av uka.

- Mange tenker forresten kanskje på illegale rusmidler når vi snakker om rus, men hvis noen lurer så er det altså alkohol som er det store problemet, legger generalsekretær Marius Sjømæling til før han fortsetter:

- Noen rutiner har dermed starta under pandemien, men det kan jo hende at det fortsetter også etterpå. Altså at det ikke nødvendigvis blir drukket mer, men at vinglasset blir flytta fra helga til resten av uka.

John sier at dette er noe som bekymrer han, spesielt med tanke på fremtiden til alle barna som har vært gjennom en vanskelig tid.

- Mye av det som skjer med vold og overgrep er jo noe man skal leve med i tida etterpå også. Derfor er det veldig viktig å søke hjelp. Barn og unge har vært gjennom mye, og jeg unner de som ikke har hatt det bra å få hjelp, sier han.

En viktig beskjed

Noe av det alle de tre frivillige trekker fram når det gjelder hva barn og unge kunne trengt under pandemien, er at de har etterlyst noen å prate med. De forteller om barn og unge som sier at helsesykepleieren på skolen deres ble flyttet til å gjøre andre oppgaver, og på enkelte skoler hadde helsesykepleieren over 1000 elever å forholde seg til. Det har også vært vanskeligere for mange å kontakte læreren sin når de har vært hjemme, ifølge de frivillige.

Derfor er det viktig for dem å være der for de som trenger noen å snakke med, og ofte opplever de at det er på nettop chatten at barn og unge forteller for første gang om hvordan de faktisk har det hjemme. Derfor gir det dem mye å kunne være den trygge voksenpersonen i noen liv.

- Jeg vil gjerne være den jeg selv mangla da jeg var ung, sier Hans-Christian.

- Jeg husker godt hvordan det var for meg, og det er mye som er så likt. Det gir meg så mye å kunne være en trygg person som forstår dem, og som gjør at de føler seg et lite hakk mindre alene, legger John til.

Derfor ønsker de også å komme med hver sin tydelige beskjed på vegne av barn og unge hvis vi skulle havne i lignende situasjoner i fremtiden.

- Ikke steng ned alt for barn og unge, samt ha helsesykepleier til stede på skolen, sier Victoria.

- Peis på med psykisk helse og normaliser elendigheten så mye at det blir tryggere å snakke om det, sier Hans-Christian.

- Ikke steng ned alt, for da har du ingen pusterom. Det var katastrofalt for dem det gikk ut over, sier John.

- Det å stenge fritidstilbud og frata dem lavterskel helsehjelp er brudd på barnekonvensjonen. Det gjør vi ikke. Vår store utfordring til de som skal styre og bestemme er at vi følger barnekonvensjonen på en sånn måte at vi tar vare på de barna og unge som trenger det mest, legger en tydelig Marius til avslutningsvis.