En sofasamtale om å vokse opp med rus
- Forfatter
- Mia Tåsåsen
- Publisert dato
I forbindelse med verdens overdosedag i forrige uke, deltok generalsekretær Marius Sjømæling i en sofasamtale om det å vokse opp med rus, sammen med Martin Eia-Revheim, forfatter av boka «Å sette sammen bitene».
Samtalen ble ledet av Torhild Kielland, rådgiver i Rusfeltets hovedorganisasjon, og dette er en prat de har tatt flere ganger, første gang på Arendalsuka i 2022.
Praten omhandler i stor grad hvordan det å vokse opp i et hjem preget av rus har påvirket dem gjennom oppveksten og i voksen alder, og også hva man kan gjøre hvis man befinner seg i en slik situasjon nå.
Denne torsdagen var det innbyggere i Alna bydel som hadde samlet seg for å høre på, og arrangementet var lagt til Furuset bibliotek, i regi av tilbudet Verdensrommet, hvor brukerrepresentant John Harald Falk-Stenseth er med som frivillig.
Verdensrommet drives av NAV i samarbeid med Kirkens Bymisjon, og er et tilbud for innbyggere i Alna bydel som har eller har hatt rusutfordringer. Her kan man møtes for en god prat, man kan gjøre hyggelige ting sammen og også få individuell oppfølging i form av for eksempel helsehjelp.
John har selv vokst opp som barn av rus og bruker mye av sin tid på å være en stemme for de som har stått eller står i lignende situasjoner.
I tillegg til å være svært delaktig i prosjekt Verdensrommet, sitter han også i brukerrådet hos Kirkens Bymisjon, så for ham ble det av flere grunner naturlig å være til stede under denne samtalen.
- Det er særdeles viktig at vi er til stede lokalt og der folk er. Jeg tenker at dette er en god måte å treffe barn og unge som vokser opp med rus og som går under radaren. Biblioteket er et veldig levende sted i bydelen hvor man kan treffe mange med et budskap man ellers ikke hadde gjort. De som jobber der fikk også påfyll av kunnskap om vår målgruppe, sier John.
Tidligere har vi laget en dokumentar basert på John og hans oppvekst. Deler av denne ble vist på storskjerm før og underveis i arrangementet.
- Det er jo en bydel veldig lik den jeg selv vokste opp i og gikk under radaren. Det at jeg kunne vise filmen min her ga en ekstra mening for meg. Særlig når jeg også hørte at noen barn hadde sittet bak teppet og hørt på både samtale og film. Tror ikke de turte å sitte blant publikum. Det er et godt eksempel på at brukerrepresentasjon nytter.