Dette betyr statsbudsjettet for oss og vår målgruppe

Mange har sikkert fått med seg at statsbudsjettet for neste år skulle bli strammere enn på lenge, men likevel velger regjeringen å øke bevilgningene til psykisk helse- og rusfeltet med 300 millioner kroner.

– Vi vil styrke og utvikle innsatsen spesielt overfor barn og unge og pasienter med alvorlige og sammensatte psykiske helse- eller rusproblemer. Vi foreslår derfor 150 millionar kroner til styrking og utvikling av nye tiltak til psykisk helse og rusfeltet og til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, i tillegg til 150 millionar kroner til sykehusene for å styrke døgnbehandlingen i spesialisthelsetjenesten, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Det kan også være verdt å nevne at regjeringen totalt ønsker å bruke 900 millioner kroner på barn og unge som sliter.

Pengene skal blant annet brukes på tilskudd til helsestasjons- og skoletjenesten, et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge, samt utleie av utstyr til fritidsaktiviteter for å nevne noe.

Positivt, men vage formuleringer

Generalsekretær Marius Sjømæling er i utgangspunktet positiv til statsbudsjettet, men deler likevel at han har noen bekymringer.

– Overordnet er det et positivt statsbudsjett for vårt område, men den store svakheten er at det er noen vage og svake formuleringer, sier han.

Det er blant annet satt av 10 millioner til styrking og utvikling av tilbud til pårørende til pasienter innenfor rus og psykisk helse.

– Men det finnes ingen omtale videre i budsjettet knyttet til disse midlene og hvordan det konkret skal brukes, sier Marius.

I tillegg er det satt av 20 millioner til oppsøkende psykisk helse- og rusarbeid i norske kommuner.

– Men vi er spente på hvordan dette tilbudet vil utvikles, spesielt med tanke på barn og unges brukermedvirkning, sier han.

Bekymringsfullt

Regjeringen bruker også en del plass i statsbudsjettet til å omtale den kommende forebygging- og behandlingsreformen, og opptrappingsplanen for psykisk helse. Forslaget er å bevilge 150 millioner til en rekke ulike tiltak på disse områdene.

– Men de har ikke funnet plass til å nevne hverken barn som pårørende eller pårørende med et eneste ord i omtalen. Det er bekymringsfullt, sier Marius.

Videre kommenterer han at han også er skuffet over at oppfølging av pårørende ikke omtales under arbeidet med overdoser.

På dette området vil regjeringa styrke innsatsen med en nasjonal overdosestrategi med 6 millionar kroner i 2023. Totalt bevilges det 18,7 mill kroner til arbeidet.

Men selv om det høres fint ut at overdosestrategien har fått 6 millioner i økte tilskudd, så er det ikke alle som er like fornøyde med det. Her kan du blant annet lese om hvorfor Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis, mener at det ikke holder mål.

Fjerner øremerking

En annen endring i statsbudsjettet går ut på at øremerkede tilskudd på rusfeltet fjernes.

Til sammen kutter regjeringen rett i overkant av 40 millioner kroner i øremerkede midler til frivillige og ideelle organisasjoner som jobber innenfor psykisk helse og rus. Men for å kompensere for dette økes tilskuddsordningen hvor man kan søke om penger fra 125 til 152 millioner.

Denne endringen ser Marius i utgangspunktet på som et godt grep, da han over tid har sett at det har vært en relativt sterk økning i øremerkede tilskudd de siste årene, noe som går direkte ut over de aktørene som må søke fra samme tilskuddspost hvert år.

Samtidig påpeker han at den store veksten innenfor rus og psykisk helse-miljøer ser ut til å komme til de etablerte, offentlige kompetansemiljøene.

– Sånn jeg ser det vil dette føre til mer likebehandling av søknader og tildeling av offentlige skattepenger (tilskudd). Og ikke minst vil det føre til at vi i frivillig sektor må gjøre enda mer av det vi er gode på, nemlig å få mest mulig ut av hver eneste krone vi har, sier han avslutningsvis.