Tett på: Brutte løfter

Brutte løfter om å reise hjem

Det er sommer og alt synes idyllisk. Allikevel gruer den vesle gutten seg til at familien skal på fest. Grillene er rigget og han venter på at den skal begynne, den festen som kan vare en uke.

- Tenk deg om før du drikker med barn til stede, oppfordrer Tor Steinar Bakken (43).

Han var et av de barna som opplevde foreldrenes alkoholkonsum som belastende. Tor Steinar Bakken er ikke avholdsmann, selv om han har vokst opp med mye fyll, vold og omsorgssvikt. Ikke bare om sommeren, men også ellers i året. Han skjønner godt at voksne mennesker velger seg en kald øl i sommervarmen. Det han ikke skjønner er feriefylla med barn som forsvarsløse tilskuere. Derfor synes han det er betimelig at alle småbarnsforeldre stiller seg spørsmålene: -Hvor går grensen? Hvor mye kan jeg drikke uten at jeg forandrer meg?

Og hvis du ikke kan svare på det. Hvis du ikke vet når barnet ditt begynner å føle seg utrygt i møte med ditt alkoholkonsum, er det kanskje bedre å avstå, tenker han.

- Spør deg selv om det er du eller barnet ditt som nyter godt av at du drikker deg beruset? Kanskje kan du ta en fest en annen gang, uten barn tilstede? Han anser de fleste foreldre som reflekterte og med god vurderingsevne når det kommer til alkoholbruk sammen med barn, men dessverre finnes det unntak. Hans egne foreldre inkludert.

Han opplevde at familien reiste til grillmoro. Destinasjonen for reisen var svenskegrensen. Et pent sted med med mange hus, butikk og en bar. På den grønne gressmatten ved siden av Klaraelven var det duket for sommerfest. Festen kan vare i mange dager og når den vesle gutten spør om de kan reise hjem på dag to, har allerede alkoholen gitt foreldrene dårlig dømmekraft . Da er det fokuset på seg og sitt som har blitt det viktigste. Tor Steinar kunne ikke stole på løftene som ble gitt om å reise bort fra fyllefesten.

- Jeg kunne spørre om vi skulle hjem snart. Klokka var kanskje 15.00 og jeg fikk til svar at vi snart skulle dra. Jeg visste av erfaring at det ikke var sant. Jeg kunne stille det samme spørsmålet klokka 17.00. Da kunne jeg få til svar at pappa bare skulle ha et par, tre øl først. Når det nærmet seg natt visste jeg at vi ikke skulle hjem den dagen heller. For det var sommerferie og ingen plikter som trakk oss inn i en normalisert hverdag. Jeg kunne ikke skylde på at vi hadde skole dagen etter, eller at pappa skulle på jobb.

Derfor surret han rundt alene, eller sammen med søsknene sine, hvor de så skrekkfilmer med makabert innhold. Aldersgrense 18 år var ikke noe hinder. De voksne var opptatt med sitt. Han fikk en is i ny og ne, men opplevde også å gå sulten når grillmaten tok slutt. Når alkoholen begynte å virke i foreldrenes kropper glemte de å gi ham mat. Han var redd når han la seg, motvillig, på et fremmed rom, med hodet fullt av bilder fra videounderholdningens blodige drap og med de voksnes historier om at det spøker i huset der han overnatter.

- Kanskje kom det ingen mamma, eller pappa for å legge meg. Kanskje sovnet jeg utmattet av angst, etter å ha studert dørhåndtaket, for å se om det beveget seg. For å se om skyggene i rommet var en øksemorder som ville ta meg og med usikkerheten om vi skulle reise hjem igjen i morgen, eller bli noen dager til.

- Jeg lærte meg at sommerens feriefyll ikke hadde noe med idyll å gjøre. Den hadde ingen nødutgang, som førte meg hjem, selv om jeg ville det.

Tekst: Heidi Constanse Næs Bakken