Tett på: — Som barn av en alkoholiker ble jeg gjort ansvarlig i ung alder

— Jeg husker at de slepte i bakken. Jeg husker også at jeg ofte ble spurt om jeg kunne følge og hente søsknene mine.

Han tenkte ikke at det var uvanlig, den gangen. Bare at han gjorde en tjeneste for mor. Det var senere, da han ble litt eldre, at han skjønte at ansvaret var et resultat av morens alkoholproblem.

Det handlet om å ville det beste

En dag den pliktoppfyllende gutten kom på skolen uten å ha gjort leksene falt han sammen og begynte å gråte. Det var etter å ha bedt læreren om en samtale under fire øyne. Da var han fjorten år og åpnet seg for første gang. Han hadde ikke skulket unna leksene med vilje. Det ble bare for mye for ham.

Hjemme hadde det vært så mye bråk at han ikke hadde klart å jobbe i det. Han fortalte læreren om mors alkoholproblemer. Han ble møtt med forståelse og en oppfordring om å melde i fra. Den dagen gikk Kim til barnevernet.

Han husker veien dit som skremmende. Han var alene og hjertet dunket så hardt at det truet med å komme ut av brystkassa. I hvert fall følte han det slik.

Frykten for hva som kunne skje

Hos barnevernet ble Kim møtt med spørsmål. Det var en uvirkelig følelse og han var redd for konsekvensene av svarene han måtte gi.

— Mest av alt var jeg redd for å forsvinne fra livet mitt hjemme og at brødrene mine skulle få samme skjebne.

Han følte mye skam og skyld, samtidig som han skjønte at han ikke kunne leve med hjemmeforholdene. Det var mye bråk og mye utrygghet som følge av bråk.

Kim bestemte seg for at det var best å dokumentere det. Derfor fant han, på eget initiativ, frem mobiltelefonen. Samtidig som han gjør lydopptak forteller han hvordan han opplever bråket.

Neste gang han har time hos barnevernet legger han frem bevismaterialet. Det var så ubehagelig at han valgte å gå ut av rommet mens konsulenten lyttet.

Han husker at de snakket sammen om det han opplevde. Han minnes at de så på tekst som konsulenten scrollet seg igjennom på dataskjermen.

— Jeg tror det var en liste med familier som kunne være aktuelle fosterhjem.Konsulenten beskrev flere forskjellige familier, som hun tenkte ville passe for meg.

— Det var ubehagelig og ekstremt merkelig.

Kim ville bare gjøre det tryggere i det hjemmet han hadde, både for brødrene sine og for mor. Han hadde sett moren bli dyttet ned trappen og bli skåret med kniv.

— Jeg var jo redd for at noe skulle skje med henne som følge av voldsepisoder i kjølvannet av rusen.

Jeg kan huske at vi var ute. Mor stod lent over panseret på bilen og prøvde å hindre at den berusede mannen kjørte av gårde. Hun ble slengt til side i det han gasset på.

— Dette er noen av mange ubehagelige hendelser.

Det handlet om å mestre

Resultatet av møtene med barnevernet var at han skulle fortsette å bo hjemme, inntil han var gammel nok til å flytte i egen leilighet. Kim fikk tilbud om flere samtaler og ble fulgt opp med aktiviteter.

Familien hadde ikke råd til dyre sommerferier og Kim ble glad da barnevernet spurte om han ville være med på en leir som heter Sommerventilen.

— Sommerventilen, skulle bli et slags vendepunkt for meg.

For Kim, en gutt som hadde spilt fotball, fått sitt første snowboard som trettenåring og gått på turn, var det midt i blinken med en leir hvor aktivitet og mestring står i fokus.

På Sommerventilen kunne han blant annet klatre til topps i veggen, rappellere og spille volleyball under heiarop fra engasjerte ledere. Noe som gjorde det til en positiv opplevelse for ham.

Dessuten møtte han barn som hadde vokst opp med rusbelastninger i hjemmet. Det ga mersmak. Fra den sommeren skulle leiren bli en årlig aktivitet. Da han ble gammel nok gjennomgikk han skolering og ble selv leder. Han var ferdig utdannet leder for Sommerventilen i år.

— Det er godt å føle at jeg gir noe tilbake til vanskeligstilt ungdom. De som er i den situasjonen jeg selv var i for noen år tilbake.

Han går fremover med ansvarsfølelse og tillit til egne ferdigheter

I voksen alder er Kim glad for at han ikke oppdaget morens utfordringer knyttet til alkohol, før han ble gammel nok til å be om hjelp.

— Hadde jeg ikke gått veien til barnevernet den gangen, selv om det var vanskelig, så hadde jeg ikke fått hjelp. Jeg hadde heller aldri kommet på Sommerventilen.

I ettertid synes han det var det viktigste. For på mange måter ble Sommerventilen den grunnmuren av selvtillit som han kunne bygge videre på. Som gjør at han reiser seg etter nederlag, fordi han har fått tro på egne evner.

Tillit til egne ferdigheter har speilet seg både i utdanningen, som gikk via Elverum folkehøgskole, Hovden skigymnas og Setesdal videregående til yrkeskarriere i skisenter og vinterpark.

Han har også gjennom samarbeid med aktører i Risør, startet opp Risør Aktiv. Et selskap som blant annet tilbyr aktiviteter som frisbeegolf, tauklatring og turer på hesteryggen gjennom sommersesongen.

Nå tar han nok en gang ansvar og sikter mot en bachelor i innovasjon og prosjektledelse!

Tekst av Heidi C. Næs Bakken