Tonje holdt sitt første foredrag for studenter: – Det kan gå bra selv om man har hatt et utfordrende liv

– Jeg var skikkelig nervøs i forkant, sier hun.

Likevel valgte hun å gjennomføre foredraget foran de mange studentene som i fremtiden skal bli barnevernspedagoger. Blant annet fordi hun mener budskapet er såpass viktig at hun måtte overvinne frykten.

– Det er viktigere for meg å hjelpe andre, enn at jeg har en litt kjip dag. Og selv om jeg grua meg, så tenkte jeg at det kom til å gå bra. Jeg har tross alt vært gjennom verre, sier Tonje.

Trygge voksne

Hun snakket blant annet om sin egen erfaring når det kommer til å vokse opp med en rusavhengig far, og la frem noen av konsekvensene det har fått for hennes liv. I tillegg var det viktig for henne å få fram at det finnes håp om at livet kan bli bra, uansett om oppveksten ikke har vært den beste.

– Jeg ville trekke fram ressursene som finnes som kan gjøre ting bedre, samtidig som jeg ville at de skulle få møte en person som har kjent det på kroppen hvordan det er å vokse opp med rus, sier Tonje og fortsetter:

– Selv om faren min ofte var rusa, så har jeg hatt mange trygge voksne rundt meg som tok ansvar for at jeg skulle ha det bra.

For Tonje var det mange voksne som fungerte som pusterom for henne. Blant annet farmor og farfar, tante, lærere, venners foreldre og moren. Dette var viktig å få fram foran studentene for å få de til å innse at trygge voksenpersoner kan utgjøre en stor forskjell.

Still de vanskelige spørsmålene

Noe annet hun trakk fram er at barn kan få bedre hjelp til å løse problemene sine jo tidligere de blir fanget opp.

Før forelesninga fikk derfor alle studentene tilsendt et verktøy som består av 11 spørsmål. De spørsmålene skal gjøre det lettere å snakke med barn og unge om sine erfaringer med rus.

– Jeg forklarte at dette er et hjelpemiddel som kan gjøre veien kortere for å få barn til å åpne seg. Det virka som de skjønte at de må være litt tøffere og stille de vanskelige spørsmålene, sier hun.

Les alt om de 11 spørsmålene ved å trykke her.

Tonje-knaggen

Etter foredraget forteller hun at flere av elevene kom bort for å slå av en prat, og at det bare var positive tilbakemeldinger.

– Det kom mange spørsmål. Læreren hadde fortalt elevene at dette er en av få ganger de får mulighet til å møte en person som faktisk har kjent det på kroppen, så de var ivrige, sier hun.

I tillegg fikk hun en melding av læreren i etterkant som sa at det hadde vært veldig inspirerende, og at elevene nå får en ekte person de kan tenke på når de går gjennom ting i timene.

– De kan på en måte feste det på en slags Tonje-knagg, sier Tonje og ler.

PS: Sitter du på lignende erfaringer og kunne tenke deg å bidra på en eller annen måte? Trykk i så fall gjerne på knappen rett under her for å lese mer om det å være frivillig hos oss :-)