Vi trenger både asfalt og fjell innenfor rusbehandlingen
- Forfatter
- Mia Tåsåsen
- Publisert dato
Dette er en uttalelse knyttet til markeringen "NEI til rasering - JA til mangfold" som skal være foran stortinget i dag, som omhandler anbud og "rasering av behandlingstilbudet". Uttalelsen er skrevet av generalsekretær i Barn av Rusmisbrukerer Marius Sjømæling og Tommy Sjåfjell i A-larm, basert på erfaringer fra fagdagen "Et bedre liv". Uttalelsen vil også bli lest opp foran Stortinget kl 15.00 i dag, fredag 19. april.
Først av alt; beklager til alle kjente for at vi ikke er der i dag, vi skulle gjerne vært sammen med dere!
Vi trenger både asfalt og fjell innenfor rusbehandlingen
Et hensiktsmessig mangfold i rusbehandlingstilbudene gir brukere reelle valgmuligheter, avlaster pårørende og redder liv!
Gjennom de siste 10 årene har vi to besøkt ulike steder som driver med rusbehandling over hele landet. Totalt har vi passert 140 fagdager på over 30 ulike behandlingsteder. Vi har møtt over 4000 pasienter og fagpersoner. Vi har vært på sykehus, i terapeutiske samfunn, 12 trinns klinikker og tidligere leverandører innenfor fritt behandlingsvalg.
Hva møter vi? Vi møter engasjerte fagpersoner og pasienter som står i sitt livs viktigste kamp.
Som bruker- og pårørenderepresentanter er ikke vi opptatt av hva som står over døra på institusjonen, vi er opptatt av er at pasientene skal møtes av kompetanse og fagpersoner med hjerte for rusfeltet, og slik er det de i dag de aller fleste steder.
Vi opplever at rusbehandlingen frem til nå har hatt et hensiktsmessig mangfold, vår bekymring er at mangfoldet blir mindre og nåløyet for å få døgnbehandling blir trangere.
Pasientene vi møter er ulike og har ulike behov, pasientenes ulike behov har frem til nå blitt ivaretatt gjennom mangfoldet: en standardisering vil gi pasientene like tilbud samtidig som de har ulike behov. Det opplever vi som svært problematisk.
Mange av tilbudene vi besøker har historisk vært gode på involvering av familie og pårørende, dette er en del av det mangfoldet som står i fare for å forsvinne.
Vi er også bekymret for at pasienter med behov for døgnbehandling i fremtiden ikke vil få dette, at de vil tvinges inn i polikliniske forløp av økonomiske hensyn, med de menneskelige lidelsene dette medfører både for brukere og pårørende.
Vi skal ikke stå i veien for en faglig endring av tilbud som baseres på kunnskap, men den standardiseringen som skjer nå er ikke faglig begrunnet, vi tror heller ikke det er økonomisk lønnsomt å legge ned tilbud som fungere. Man kan faktisk spare seg til fant!
Tommy Sjåfjell A-larm, og Marius Sjømæling BaR