Om organisasjonen
Vi jobber for for deg med foreldre, eller andre nær deg, som har eller har hatt et rusproblem.
Organisasjonen ble stiftet i 2009 og har siden den gang vokst til å bli en landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjon som jobber for å fremme barn som pårørende.
Vi jobber både nasjonalt og lokalt for at barn av rusmisbrukere i alle aldre skal få et best mulig tilbud som er tilpasset sine behov.
Vi er avhengige av statlige midler for å drive organisasjonen, og får hovedsakelig disse midlene fra Helsedirektoratet. Dette er noe vi må søke om hvert år.
Historisk tidslinje
Siden organisasjonens oppstart for godt over ti år siden har vi gjort mye forskjellig og utviklet oss på både den ene og den andre måten. Her kan du få et lite innblikk i reisen vi har hatt siden 2009 og fram til i dag.
I 2009 hadde vi bare en ansatt, nemlig Marius Sjømæling. Han startet hele organisasjonen og er fremdeles den dag i dag generalsekretær i Barn av Rusmisbrukere. Fra oktober 2009 satt han alene på et lånt kontor, og hadde i tillegg lånt både en arbeidspult, en PC og en fasttelefon. Det meste var altså lånt, i tilfelle du lurte på det. Arbeidet på alle de lånte tingene gikk stort sett ut på å planlegge for det kommende året.
Les årsrapporten vår fra 2009 her.
I 2010 ble noen av disse planene gjort om til handling, selv om vi fortsatt bare hadde en ansatt. Og tro det eller ei, men denne personen var fortsatt Marius. I løpet av året fikk vi utrettet både små og store ting. En av de virkelig store tingene var at vi i september fikk åpnet en chat som hadde åpent to dager i uken og ble drevet av ni frivillige. I løpet av året holdt vi også 60 foredrag, hadde vår første samling for medlemmer i nettverket, i tillegg til at vi samarbeidet om en familieleir.
Les årsrapporten vår fra 2010 her.
I 2011 skjedde det noe relativt oppsiktsvekkende. Organisasjonen ble for aller første gang utvidet til å bestå av hele to ansatte. En dobling der, altså. Og det var ikke det eneste som doblet seg, for det gjorde også antall frivillige. Her kan vi også nevne at vi ble utnevnt til å sitte i det første regjeringsutnevnte barnevernspanelet.
Les årsrapporten vår fra 2011 her.
I 2012 stabiliserte organisasjonen seg etter over to år i et slags "oppstartsmodus". Flere frivillige ble skolert, chatten hadde stabil pågang, og for første gang hadde vi en ordentlig julekampanje som var å se på T-banestasjoner i Oslo. I tillegg var Barn av Rusmisbrukere representert i flere ulike brukerråd innenfor helsefeltet.
Les årsrapporten vår fra 2012 her.
I 2013 fikk organisasjonen sin første ansatte utenfor Oslo. En person ble nemlig ansatt helt oppe i Tromsø! Vi jobbet også med en stor levekårsundersøkelse blant barn og unge, i tillegg til at vi var godt synlige i media gjennom året.
Les årsrapporten vår fra 2013 her.
I 2014 etablerte vi vårt eget kontor med en egen ansatt og en base med frivillige i Tromsø. Antallet frivillige på chatten doblet seg fra 2013 og aktivitetsnivået i organisasjonen var på sitt høyeste noensinne dette året.
Les årsrapporten vår fra 2014 her.
I 2015 var vi for aller første gang til stede på Arendalsuka! Vi testet også ut en lokal samtalegruppe for foreldre og barn i Tromsø, i tillegg til at vi for første gang gjennomførte lokale samlinger for nettverket både på Østlandet og i Nord-Norge.
Les årsrapporten vår fra 2015 her.
I 2016 nådde vi en ny aktivitetstopp i organisasjonens historie. Aldri før hadde vi hatt så mye aktivitet i ulike råd og utvalg eller diverse politiske prosesser. Chatten var også åpen flere timer enn noensinne, og både antallet frivillige og antallet arenaer hvor vi var synlige var høyere enn noen gang tidligere.
Les årsrapporten vår fra 2016 her.
I 2017 gjorde organisasjonen store endringer internt, og gikk gjennom en del viktige veivalg for fremtiden. Vi lanserte også en større forskningsrapport om chatten.
Les årsrapporten vår fra 2017 her.
I 2018 skjedde det store ting på designfronten. Vi fikk ny logo, nye ansatte og ble generelt nye på veldig mange måter. Vi passerte også 10.000 følgere på Facebook, vi hadde flere frivillige enn noensinne, og vi ble generelt litt mer profesjonelle internt som organisasjon.
Les årsrapporten vår fra 2018 her.
I 2019 fant vi guttene! Det er i alle fall slik årsrapporten vår fra det året starter. Vi opplevde en veldig stor vekst i antallet gutter som tok kontakt på chatten, i tillegg til at vi fikk flere gutter som meldte seg som frivillige.
Les årsrapporten vår fra 2019 her.
I 2020 ødela koronapandemien for en rekke av de store planene våre. Likevel var vi mer tilgjengelige for barn og unge i løpet av dette året enn noensinne før. Chatten var åpen nesten 5 dager i uka gjennom hele året. I tillegg publiserte vi for første gang en helt egen rapport fra chatten om hvordan vi opplevde at pandemien hadde preget barn og unge som tok kontakt med oss.
Les årsrapporten vår fra 2020 her.
I 2021 startet vi året med å uttrykke vår frustrasjon på Facebook. Vi mente at barn og unge ikke ble godt nok ivaretatt gjennom pandemien, noe som resulterte i flere medieoppslag, i tillegg til at Marius endte opp i Debatten på NRK. Vi publiserte også en rapport som tok for seg det første året med korona. Frivilligheten og aktiviteten i organisasjonen fortsatte å øke til tross for mye hjemmekontor og en del planer som ikke ble noe av.
Les årsrapporten vår fra 2021 her.
I 2022 våknet vi sakte, men sikkert etter pandemien. Vi startet med å flytte på oss, fra en gammel bygård midt i sentrum, til nye og freshe lokaler i Nydalen. Vi har også utarbeidet en helt ny rapport om foreldre i rusbehandling, vi lagde en egenprodusert dokumentarserie med tre portrettintervjuer, som sørget for ganske mange visninger, og vi hadde et samarbeid med The Human Aspect, som blant annet endte med en fotoutstilling på Aker brygge.
Les årsrapporten vår fra 2022 her.
I 2023 startet vi året med få ansatte, som gjorde at endel prosjekter og arbeidsoppgaver ble satt på vent over lenger tid. Men over sommeren hadde vi fullt team på plass og var klare for nye utfordringer. I løpet av året fikk vi på plass et helt nytt aktivitetstilbud for grupper med barn og unge i alder 8-18 år! I tillegg har generalsekretær Marius vunnet en hederspris, prosjektet Ungt nettverk barnevern ble et faktum, og vi har hatt både trykksaker og TV-tid.